Fra NQFs tyveårsjubileum i 2008

Vi befinner oss fem, ti minutter fra hotell Olavsgaard, i en stor, stor hall. Hele hallen er stapp full av damer og en håndfull menn. Hun som sitter til høyre for meg heter Bente hun også, og kommer fra Bergen. Språkmessig betyr ikke det noe. Vi venter på Kaffe Fassett's Slide Show, begge to. 

Rett foran Bente fra Bergen, ansikt til ansikt, sitter tolken. De snakker et visuelt-gestuelt språk jeg ikke forstår. De beveger ansiktet, hendene, hodet og armene med jevne mellomrom og fremviser et såkalt vokalt-auditivt symbolsystem. Den som bare hadde hatt med seg et videokamera nå, tenkte jeg, som var så heldig å sitte rett ved de to fektende damene, så kunne jo jeg, med litt hjelp, skrive ned hele foredraget i ro og mak hjemme etterpå. Men jeg hadde bare et lite fujikamera i lommen. Da lysene i taket senkes og foredragsholderen begynner å snakke, sier Fassett at det ikke er tillatt å fotografere under foredraget. Han snakker i hurtig tempo, så her gjelder det å følge med.

Den som bare hadde kunnet stenografere da. Men nei. Det ble å skrive ned engelske ord og fraser i halvmørket så fort jeg kunne, og håpe jeg noen dager etter ville forstå det jeg hadde skrevet. Så ikke tro det du leser her er den fulle sannhet, for det er ikke sikkert, men det er noe av det jeg så og hørte av foredraget med Kaffe Fasset i hallen på Hellerudsletta under Norsk Quilteforbunds årsmøte klokken 11.00 lørdag 5. april 2008.

I det den store mannen kommer gående over podiet minner han meg om et norsk folkeeventyr. Den mindre, assistenten, Brandon, kommer rett etter. De er på en måte litt grovmaskede menn med kortklipt hår. De er ikke sånne Yngve Freiholter som nordmenn kjenner fra fjernsynsserien Tertitten borettslag som hater militærøvelser og helst vil ha alt rundt seg i hvitt.

Hovedpersonen her heter Kaffe Fasset (uttales ke'if fæsset). Han presenterer seg som en mann født i San Francisco i California i 1937, og som har bodd i England siden 1964. Da han i en alder av 19 år mottok et stipend til School of the Museums of Fine Art i Boston, studerte han der og reiste etterpå til London for å male. Da han gikk på skolen traff han Christopher Isherwood, en forfatter mest kjent for bøker som inspirerte til musikalen Cabaret. Fassett ble så inspirert av Isherwood at han ville besøke denne forfatterens hjemland, og like etter, i 1964, reise han til London, hvor han har bodd siden. Fassett er i dag kjent for sine fargerike design og dekorative kunst - som preger keramikk, strikking, broderi og patchwork. I 1988 hadde han et enmansshow i Victoria and Albert Museum i London, og er den første nålevende testilkunstner som er blitt vist der. Dette showet ble så populært at det brakte Fassett til ni andre land i verden etterpå. I dag holder han kurs i farge og design, har gitt ut en ti, tolv bøker og vært med i diverse radioprogram og TV med serien Glorious Colour for BBC.

Fassett forter seg å si at han og assistenten hans, Brandon, arbeider veldig godt sammen, og med velvalgte ord sier han at han liker at folk ikke kopierer dem. For åtte år siden kjøpte undertegnede et engelsk blad med blant annet en lang artikkel om gutten som vokste opp i Wales, Brandon Mably, om hvordan han var nabo med Fassett der Fassett arbeidet med en liten stab, om hvordan Brandon to ganger hadde søkt om arbeid hos Fassett og fått nei til svar og at han hadde spurt for tredje gang og da fått ja. Så undertegnede ble kjent med assistenten først, den unge mann som da artikkelen sto på trykk hadde jobbet som Fassetts assistent i 12 år. Brandon har gitt ut egne bøker og har fulgt sin mentor på reiser rundt i verden til land som India, Guatemala, Sør-Afrika og Vietnam, for å nevne noen. 

Det begynte med maling for Fassett, forteller han. Det er helt stille i den store salen, alle sitter rolig i stolene og ingen hoster. Han forteller at han ikke syntes han så så mye rundt seg i London, der han bodde, på sekstitallet, derfor malte han mest innendørs. I begynnelsen malte han stilleben, han nevner en  pudding box, slike er muligens hvite i England, men iallfall dreide det seg om alle nyanser av hvit og ubleket hvit. Han var fascinert av blomkål og malte det, men ble vettskremt av de små grønne bladene. For å komme over dette begynte han å fokusere på klær. Han fant gamle klær og keramikk og begynte med kremfargen, og så litt og litt av en annen farge. Han var mer interessert i farge enn i mønster på denne tiden. På en reise til en ullfabrikk i Skottland sammen med klesdesigneren Bill Gibb, ble han fascinert av de fargerike omgivelsene og det vakre garnet med de samme fargene. Han kjøpte 20 farger shetlandsull og noen strikkepinner, og for å lære å strikke spurte han en dame på togetturen hjem om hun ville lære han det. Da han kom tilbake til London kjøpte han et mønster på en sprø genser der han skiftet farge annenhver omgang. Videre gikk det slik at han møtte en like sprø irsk dame som da hun fikk se genseren sa hun ville publisere det hvis han strikket en annen prøve. Fassett strikket da Fair Isle, som det heter. Han spurte bare en nabo, syntes det var lett og lærte teknikken på 20 minutter. Han bestemte seg for striper i farger og et litt komplekst arrangement. Fassett innrømmer at han liker strikking best av alt. Hvis du vil arbeide med farger og ha det litt moro, skaff deg en rundpinne og strikk frem og tilbake, sier han. - I am a reaction junkey, sier han og ler. Enten du føler at du må kaste opp eller le, gjør det, sier han. Det liker jeg! Det spraker når han snakker og selvironisk sier han: - I can't operate machines, not even this microphone. Problemet bedres og like etter senkes lyset i taket litt til. - The lower, the better, sier Fassett. 

De store bildene på skjermen viser eksempler på det Fasset snakker om, og jeg er lei meg for at jeg ikke får ta bilder. Vi ser inspirasjonskilder og quiltede tepper, broderier og strikkede plagg, det handler om hvordan og hvor han finner inspirasjon til sin særegne arbeider. - I am a man of extremes, sier Kaffe Fassett, og snakker videre om the world of neutrality. Han mener vel hvem det er som ser, øynene som ser. Han forteller at han en gang har hatt en forkjærlighet for stener og skjell og slike ting. Han pleide å dra til havet og plukke det med seg hjem for å male det - og kommer tilbake til fenomenet farger. Han fortsetter. Leser, bare se det hele for deg. I Australia møtte han en gang en dame som ønsket et broderi, men uten grønt. Han forteller om teppet som var ten feet long and six feet tall med long random stitches. Han sier han blant annet liker knust porcelen som bakgrunn når han maler. Videre ser vi bilder av en ung mann i en jakke, og en gutt og jente i afrikanskinspirerte gensere. I India, der jeg var, var det veldig få farger, forteller Fassett, men jeg så noen gule og lilla melsekker som lå stablet oppå hverandre. De ble til en vakker jakke. The super triangle jacket! Hans første hit blant strikkejakkene, den kjempefine trekantjakken, var i bare seks farger fordi ingen kunne mestre fler. Han solgte over 700 pakker med mønster og garn av den på en uke!

Vi ser The gift quilt som er laget av Brandon. - A nice jolly quilt, sier Fassett om den, - photographed in a market in Portugal! Så ser vi en quilt med striper, noe ala Log Cabin. Vi ser noen "crazy" kvadratiske former med gult som kontrast. - I love yellow, sier Fassett. Vi ser videre noe med ensfarget pastell i midten av et kvadrat. - I love the use of terracotta and kingfisher blue in a quilt, sier han, og legger til at i Australia fant han vakre skjell som ble til et teppe i broderi. - I love cabbage and rose, sier han, og vi ser en stor kåpe. - Cabbage is a big green rose to me, sier han. Cabbage betyr kål (blomsten Cabbage rose er noe annet). - Big radiating flowers! Store blomster som brer seg utover, - quick to knit, sier han, og det går et kollektivt hvin gjennom salen. - Petal power! Jakke uten vogue knitting. Store grønnsaker, grønnkål og røde roser! Vi snakker om strikking, og Fassets nye bok heter Kaffe knits again. 

Plutselig befinner Fassett seg i et lite herrskapshus der noen av arbeidene hans skulle fotograferes. Fine bilder farer over skjermen. Det er ikke sikkert jeg hadde rukket å fotografere heller. Han som var vant til bleke nøytrale vegger fikk nå se vegger fulle av broderier og syntes strikkingen hans passet inn i dette huset. Vi får se arbeider med mange farger, f eks kvadrater på høykant. - Very easy to knit this shape, sier han og fortsetter å si at han også designer trykk, og skjermen viser en kappe i silke. - They send me gorgeous colors and I begin to knit! sier han, etterfulgt av litt spøk, noe om foolish women. Jeg hører desverre ikke alle ordene, notatene mine er uleselige akkurat her.

Vi får så se Brandons store arbeid med veldig store romber, og deretter en kaleidoskop av en quilt, en hel fargeverden. En gang fant Fassett en australsk dame som - almost solided made my fabrics, lagde arbeider på en måte slik at stoffene hans nesten fremsto som ensfarget. Han legger til at det var meget eksklusivt gjort, og at han syntes det var moro å se. - I love traditional design, bedyrer amerikaneren høyt og tydelig i alles påhør. Han elsker blokken Lady of the lake, sier han, og vi får se et flott arbeid i blått og hvitt på det store lerretet.

- I don't use most contrasts in my knits and quilts, sier Fassett. Han bruker ikke så mye kontraster i strikke- og quiltearbeidene sine. Men en dag vil han leke med denne ideen om det grafiske, sier han, og viser bilder av en lys og mørk stripete strikkegenser med slips. Det neste bildet vi får se er fra en park i London med pent oppsatte fluktstoler med stripete stoff. Et nydelig bilde. - Vi har vakre striper fra fortiden, sier han, og det er jeg, Bente Wiik, enig i når jeg tenker på gamle svenske lapptäcken som de i Åsa Wettres bok. Over skjermen farer bilder av indiske lommetørkler i gyldner farger med stripede hjørner. Vi ser en lys quilt med noen mørkere kvadrater som gir stripevirkning. - Ikke vær redd for striper, sier Fassett, for å muntre damene. Vi ser en stripete strikkejakke med en forløpning, gravis skifte av farger, og en stor abstrakt stripete jakke som kunne passe enhver størrelse, - one size fits all. Det er det jeg liker ved den, sier han, og undertegnede synes å huske det var Brandons design dette gjaldt. Neste genser heter Snowball, snøball, og jeg tror det også er en genser designet av assistenten. Videre sier Fassett at han tar et design via alle medier slik at han virkelig kan se hva det er. Vi ser store blomster på en sort bakgrunn. - Circles is something I absolutely love, sier han. Jeg vet han har en jakke som heter Stone Circles som er fin. Vi ser flere eksempler på det grafiske. Han viser også hvordan det går an å skjære opp de store ringene eller sirklene og deretter sy dem sammen til samme form igjen. - Blue and white is something I return to, I love it to death! Vi ser en utstilling med blå og hvite broderiarbeider med veldig fint garn, 14 punkter på hver tomme, noen lyse, lekre pasteller. Vi ser en quilt i stripeteknikk. - I love to paint blue and white china, strong graphic designs, sier Fassett, han liker å male sterke grafiske mønstre, og lar oss få vite at internettadressen hans er kaffefassett.com. Han har laget blå og hvite kopper og blå og hvite strikkede puter. Vi får se broderte sko. Da en dame fikk se disse skoene en gang utbrøt hun: - I couldn't use those, hvorpå han svarte: - You shouldn't! It's art!

Kaffe Fassett forteller ivrig om en veldig liten dame, dynamo, i Australia som lagde patchwork hele natten. Han hadde sett noe lekkert! Jeg måte ha det, sa han! Og for å bevise forbindelsen strikket han mønsteret den lille kvinnen hadde sydd. Vi ser strikkede sokker med garn som danner et mønster, og Fassett spør om det er noen sokkestrikkere til stede. Jeg prøver å løfte en hånd i været, men mannen snakker så fort, så jeg rekker det ikke. Potensielle kunder, sier smartingen. Vi ser et strikket slips også. - One yarn with all the colors in it, lar han oss få vite. Ett garn med alle fargene i seg. Vi ser et mønster som er store sirkler med en liten sirkel i midten, i røde sjatteringer, inspirert av whiskytønner. Vi ser en stor strikket jakke. Store flate blomster på grå bunn. Vi ser broderi, paneler med blomster. - And I love big flowers, sier Fassett, som vi nå etterhvert har skjønt. Jeg tenker på en strikkejakke jeg har i det tidligere omtalte bladet med artikkelen om Brandon, den er med store blomster og designet av Kaffe Fassett. Veldig fin!

- Mine første malerier var i orientalsk stil, sier foredragsholderen fra California. Undertegnede har uleselige notater, noe om at han eller Brandon løper rundt i Bath....et sted foreviget og idyllisert av gamle engelske forfattere. Vi ser noe stort og prikkete av Brandon. Eller gjør vi det? Jeg synes jeg hørte ordet Princess Prima om et arbeid, og jeg tror jeg hører noe om inspirasjon fra slavisk broderi. - Turkish delight makes wonderful borders for quilts, har jeg notert, og jeg tenker at han sikkert må være en ganske søt mann. Det som er helt sikkert er at vi får se et bilde av en stor hane på skjermen, Brandons design, og her har guttene en vittighet som hele forsamlingen hyler av. Brandon var invitert et sted hvorpå kontaktpersonen sier til forsamlingen: - Today we have Brandon Mably with us, with his wonderful cock! Han utbroderer det ikke. Legger bare raskt til at Brandon har et victorian house in Hastings. Vel. Dette er jo en amerikaner, som du skjønner. Her tar det ene det andre for mange ord har gått tapt. - Malta, a wonderful shoot against old maltesian houses, sier Fassett. Inspirasjon finnes overalt! Vi ser nå noen Ohio Stars foran oss. Så ser vi et stjernedesign Fassett en gang hadde sett i Albert and Victoria Museum som han har laget en kopi av, bare mindre flat, får vi vite.

- I've made a sweater in cotton, sier han, og vi ser en type romber, og sirkler med stjerner, noe som kommer i boken i 2009. 

Et bilde viser de tre stolene, Gibson Girls, pasteller, lysegrønn, rød og blå. Det finnes tre originale stoler, men Fassetts er mye morsommere for hans er broderte! I notisboken min er det nå bare små, nesten uforstålige symboler. Fassett spør til slutt om noen av oss har spørsmål. Bente Larsen spør om Fassett bruker PC når han designer mønstre til strikkingen sin. Et godt spørsmål etter alt vi har vært vitne til her. Men nei, det gjør han ikke, svarer han, for han skjønner ikke computere, og vi skjønner jo at han ikke prioriterer det heller. Kun de to lager alt, de får bare litt hjelp, sier han og forklarer - after 40 years of knitting you became fast if you don't dust. Fassett legger til at han og Brandon for det meste samarbeider med andre virksomheter, slik at de designer mest. - I love second hand fabrics because of the history, jeg elsker gjenbruksstoffer på grunn av historien, er det siste jeg noterer. 

Dette har vært en spennende reise i disse mennenes sfære som har gitt meg, og sikkert mange hundre andre, inspirasjon og nye tanker.

Fra Kaffe Fassetts kurs på årsmøtet - Design med Kaffe

Her er et bilde fra kurset Design med Kaffe. Deltakerne lærte å sette sammen sin egen personlige fargepalett med stoffer han har designet, og i hans eget system. 

Hoveddelen av kurset gikk med til å skjære store og små kvadrater som ble satt opp på en designvegg på 40 x 60 cm.

Her er en av deltakerne på kurset, Bente Reierth Andersen fra Haslum. Deltakerne skulle sette opp alle kvadratene vilkårlig, se på det og deretter gjøre forandringer, som de fikk hjelp til av Kaffe og Brandon.

© Quilteposten 2008