Aktiv quilter og spesialpedagog!
Ferden
går til et hus i Tønsberg denne sommerdagen i 2008. Inger bor like ved byens katolske
kirke som er oppkalt etter den hellige Olav. Det er ikke bare Olav H
Hauge og Geirr Tveitt-år i år, men St. Olavs kirke i Botnegaten er 50 år!
På vei til Svend Foynsgate 26 passerer jeg Svend Foyns bedehus der Oratoriekoret øver iblant når domkirken er utlånt. Bedehuset er fra
1876 og har 500 sitteplasser. Det er fremdeles Norges peneste bedehus! Jeg
går forbi Svend Foyns arbeiderboliger, store trebygninger som ble bygget
i 1850, den gang med boliger på 27 kvm.
Da den berømte hvalfangeren døde 85 år gammel i 1894 var han Norges
rikeste mann. Moren hans het Bente. Bente Marie! Min mor het Inger
Marie og niesen min Ine Marie. Moren til Inger het Ingeborg Marie! Vel. Jeg
passere
ikke Oseberg kulturhus, heller ikke Oseberghaugen for den er i Slagendalen
5 km herfra, men jeg går bortover St.
Olavsgate, der både mitt kors dirigent og min russiske venninne bor. Jeg
tenker på skipet fra
800-tallet som ble gravd opp i 1904-1905, bygget opp igjen i Oslo og
fraktet på jernbaneskinner til Bygdøy. Solen skinner og jeg er på vei
til en av Tønsberg quiltelags dyktigste quiltere, Inger Oseberg. Inger har
i mange år bodd på Oseberg gård, som hennes sønn driver i dag, en
gård som har jorder helt inntil der hvor
gravhaugen ligger, vakkert vestvendt mot Roberg. Det de fant i
Osebergskipet var veldig interessant, synes Inger, og det er jeg enig i. Osebergfunnets
tekstiler besto blant annet av silkebroderier og silkekjoler med
applikerte figurer. Det er osebergfunnjubileum
også i år, og helgen 13. og 14. juni 2008 utstilling av tekstiler
med inspirasjon fra osebergfunnene i Husflidens lokaler i Tønsberg.
Jeg ringer på, og døres åpnes av en smilende blid Inger
Oseberg. Så trer jeg trer inn i a welcoming home
- a quilter's home, det er det ingen tvil om. På hjemmebane med en
gang!
Det er noe med denne hobbyen vi deler, det er så mye vi kan snakke
om hele tiden, som preger oss og våre liv.
Ingers fluktstol med blomsterteppe ser
flott ut der den står.
Teppet er satt sammen av flere forskjellig blomsterstoff i større og
mindre kvadrater. Der ligger hun
i solen når hun har tid, stolen innbyr til en stille stund med avis eller
en god bok! Sånn er alt Inger lager, det ikke billig og lettvint, men
solid, innbydende og lekkert.
Det er noe ordentlig ved hennes ting, som liksom speiler personen selv. Jeg har mange spørsmål og
samtalen er raskt i gang. Inger er til stede med hele seg,
det er det som er så fint, hennes fredelig nærvær, og jeg skjønner med en gang at quiltingen og alt det det
innebærer er Ingers særegne form for glede.
Det er noe å være takknemlig for, dette fortrinnet vi har i samtaleemner,
akkumulert gjennom
årene. Vi er ikke akkurat unge lenger og har mange minner. Jeg møtte Inger første gang på et kurs Kathrine Luthen holdt
på Tolvkanten for 15 år siden. En dame med ryggsekk ankom til
fots i det iskalde været, det var Inger på vei til ett av sine aller
første kurs. Hun kastet seg ut i det, på samme måte som da hun begynte å
strikke og strikket store kofter til hele familien. Inger
er liksom ikke typen for små puslerier.
Det vil si hun beundrer de som
får det til og kjøper gjerne kosmetikkpunger og slike ting på
julemesser, og støtter litt på den måten.
Men for
henne selv ble store tepper det attraktive, med hovedvekt på
farger og håndquilting. På terrassen ser jeg et blått teppe, Ingers
myggteppe, enkelt men så fint quiltet. Hun har alltid likt å quilte, og det er ingen tvil om hvordan et teppes substans forvandles
til noe annet og mer med håndquilting.
Ordet slitasje er noe mange kjenner til, og også Inger ser
etterhvert at det kan være fornuftig å lære seg å maskinquilte. Hun har
allerede tatt et innføringskurs, men synes ikke selv hun har fått øvet nok.
Og så lever hun litt på ordtaket ondt skal ondt fordrive. Men hun tværer ikke ut slike ting, nei, vi snakker om fordelene ved
håndsøm! Inger synes det har vært litt vondt at hun ikke
har kunnet lese samtidig som hun quilter, og synes lydbøker er helt ypperlig. Hun har en
DVD-spiller på syrommet og har hørt mange lydbøker. Romaner har hun
sluttet å kjøpe, hun også, men quiltebøker vil hun ha. De blar hun stadig i, og
lar seg inspirere av.
Inger
viser meg noen fine eksempler på vesker hun har lært på kurs, som
elevene hennes på skolen syr. Inger er spesialpedagog på Nøtterøy
videregående skole, og har i den sammenheng fått nytte av det hun kan om
quilting. Flere av jentene har fått jobb på Manus gavemakeri, tilrettelagt arbeid i Tønsberg, med salg av vev, søm og tovede ting. Ellers
er ikke Inger noe kursmennesker, hun går ikke på mange kurs. Poenget
med kurs er å lære nye teknikker, sier hun, så hun går ikke på kurs
for å sy en duk, med andre ord. Vi svitsjer tilbake til maskinquiltingen,
noe Inger mener hun ikke behersker helt enda. - Noen får til så fine buer,
men nå er jeg kjempekritisk, innrømmer hun selv. Det er sant! - Jeg synes de
tradisjonelle quiltene er så veldig fine, legger hun til. Og jeg
skjønner hva hun mener, det er ikke noe som er så fint som det. Og det
er nettopp quiltingen som preger Ingers tepper ved siden av fargene.
- Jeg
har alltid vært opptatt av farger, og det er helt fysisk, forteller
Inger,
med eksempel i en frakk moren sydde til henne da hun var ung
lærerstudent, i en farge som var til å spy av. En olivengrønn frakk
sydd i beste mening fordi de hadde dårlig råd den gangen. De var fem
søsken og måtte snu på hver krone, men den frakken ble aldri brukt,
forteller hun. Vi snakker om farger, og Inger ser gjerne moderne quilteutstillinger, hun har sett flere
utstillinger i utlandet og
har glede av det, men selv holder hun seg til sin palett, og den
håndverksmessige siden av saken. Hun bruker ikke quiltingen som noe kunstnerisk
uttrykk. Utstillingen med de gamle teppene på Blaafarveverket gjorde et uslettelig inntrykk på Inger, som på så
mange av oss. - Jeg
kjøpte boken Gamla svenske lapptäken og synes det er veldig
morsomt å se på de gamle teppene, forteller hun.
Inger og mannen har i mange år reist med bobilen sin og sett store deler
av verden, og da har hun med seg håndsømmen. Vi snakker om Tyskland, et
yndet ferieland med det meste å by en turist, selv om quiltebutikkene ikke akkurat er å se
på Unter den
Linden. De er godt gjemt! Quiltebutikken i Kiel er stor, og har en
hyggelig innehaver, men du
må vite hvor den er! Blomsterstoffene til teppet på fluktstolen ble
kjøpt i utlandet en gang der Inger fant noen prøver til salgs i en butikk.
Når hun holder på med et teppe ser Inger ofte for seg fremtidige
arbeider. Hun legger videre planer mens hun syr, med lydbok eller musikk. -Veien blir til mens du
går, sier hun. Vi snakker også om hvor fint det er med denne quiltetiden for en
selv. - Det er rent terapeutisk, sier hun.
Disse
timene gir stillhet og
noe mer enn produktets verdi. Inger har heller ingen ufoer liggende! Hun synes det
har noe med å disiplinere seg litt å gjøre. Det å gjøre seg ferdig med en
ting av gangen, synes hun er viktig. Så sier Inger noe hun virkelig mener, og det er at hun har litt for
mye stoff. - Er hobbyen din å samle på stoff, da, spør jeg. Hun ler og
svarer ja, og legger til at det er mange som har
mye mer enn henne. Det er sant. Jeg sier jeg har vanskelig for å høre
utsagnet "jeg må lage
noe for å bruke opp litt av lageret mitt" og regnet med at Inger ville forstå
sett i lys at det hun tidligere hadde sagt om å se fremtidige arbeider
for sitt indre blikk, og ha en plan. Da går en først og ser
etter i skapene om de og de stoffene finnes der før det eventuelt
suppleres med nyinnkjøp.
Inger viser meg det fine setetrekket med broderier på badet og syrommet
hennes som er
praktsik og greit innrettet.
Timene flyr! Tiden går så altfor fort, og det er på tide å se på teppene
hennes. Jeg ser først et par lekre tepper på veggen før jeg får øye på
glasskapet. Ikke ante jeg at hun hadde
det skapet! Og for et syn! Inger tar ut ett og
ett teppe og lar meg få se og ta bilder. Jeg har et svare strev med å
fotografere, for mange er store.
Jeg rekker ikke å studere hvert
teppe i detalj eller notert ned alt Inger forteller, men jeg hører hennes
begeistring, ser fargene, mønstrene og quiltingen, og vet hvilken
fantastisk glede disse arbeidene innebærer.
Det er
fascinerende, dette er virkelig så vakre arbeider, og veldig moro å se. Teppene er
flotte, både sammen og hver for seg. I tillegg har
Inger sydd mye hun har gitt bort, så dette er helt fantastisk. Jeg
gjenkjenner en quilt med sekskanter fra utstillingen Annie
Eikenes hadde
med gamle tepper på Holmen gård, og andre fra Vis og fortell i
Tønsberg quiltelag.
Og det beste ved det hele, Inger bruker teppene sine! Hun sover med et over seg,
og bruker andre i godstolen når hun fryser. Her får du se et utvalg:
